ANALYSE & UTVIKLING

Nye tellemåter – første rapportering 

Den nye avtalen med Kantar, som samler måling av papiraviser, magasiner og nettutgaver i en kontrakt, trådte i kraft 1. januar 2018. De første månedene var preget av oppstartsproblemer knyttet til de digitale målingene, slik at tallene var forsinket i forbindelse med de første digitale leveransene. 

I september ble det rapportert lesertall for papir og nett etter ny metodikk for første gang. På grunn av overgangen ble det ikke rapportert tall på nettbrett og dermed heller ikke total digital lesing. 

Opplagstall for første halvår ble også rapportert i september, da etter nytt regelverk. Tallene er ikke direkte sammenlignbare med tidligere år, men de viste likevel en forsterket overgang fra papir til digital blant abonnentene. 

 

 

Opplagstall  


MEDIEHUS 

På pressekonferansen "Medietall 19/1" 28. mars la MBL frem tall for medlemmer av MBL og LLA for andre halvår av 2018, med opplag for perioden juli til desember. Med det nye regelverket ble det estimert en innebygd vekst på mellom tre til fem prosent. I første halvår så vi en økning på 6,9 prosent, noe som tydet på at det fantes en vekst utover det som kunne tilskrives regelverket. Basert på tallene for andre halvår ser trenden ut til å ha fortsatt, med en vekst på 2,2 prosent fra første halvår. Hele 73 prosent av titlene kan vise til opplagsvekst i andre halvår, samtidig som prisutviklingen er positiv for mange titler. Det rene papiropplaget går ned med seks prosent og komplett går ned med tre prosent, men veksten fortsetter digitalt, og det rene digitalopplaget øker med 14 prosent, og så vidt i overkant av 100 000 solgte abonnement i andre halvår.  

Hovedtyngden og over halvparten av opplaget utgjøres fortsatt av komplettabonnement, som inneholder tilgang til både papir og digitalt. Ca. 65 prosent av totalopplaget inneholder fortsatt papirutgaver, og i overkant av en tiendedel av opplaget er rent papiropplag. 35 prosent av opplaget er nå rent digitalopplag. Totalopplaget for norske aviser er nå i overkant av 2,27 millioner (MBL).   

 

Opplagsberegningen for 19/1, som gjelder årets siste seks måneder, viser at Aftenposten fortsatt er det største mediehuset i antall opplagsenheter. Aftenposten har økt sitt netto opplag siden første halvår og har et opplag på 258 832. VG følger på andreplass med et samlet opplag på 238 078 for titlene VG og VG+.  Tilsvarende er opplaget for Dagbladet og Dagbladet Pluss samlet på 86 144, og Bergens Tidende har et opplag på 83 352.  Adresseavisen og Stavanger Aftenblad har også opplag over 60 000 i andre halvdel av 2018. 

MAGASIN 

Totalopplaget for norske magasiner på tvers av papirutgaver og digitale nedlastninger var i 2018 på 1 558 053, en tilbakegang på 8,3 prosent fra året før på sammenlignbare titler, noe som er en større tilbakegang enn vi så for 2017 da totalopplaget gikk ned med 5,3 prosent. Siden 2011 er opplaget for magasinene nærmere halvert (nedgang på 48 prosent), og i samme periode er antall titler redusert med 36 prosent. Det ble solgt til sammen 42 millioner blader i 2018, en endring fra 46 millioner året før. 

Hjemmet er fortsatt Norges største blad målt i opplag, etterfulgt av Se og Hør Tirsdag, Familien og Vi Over 60. Topp 8 er de samme titlene som for 2017, mens Hytteliv fra Egmont og Vakre Hjem & Interiør fra Aller er nye på listen. Vi Over 60 er tittelen som går mest frem i antall opplagsenheter, etterfulgt av KK og Tara Hjem. Resterende titler på topplisten opplever en tilbakegang, og Hjemmet som største tittel går tilbake med 2,4 prosent. 

 

 

Lesertall  

MEDIEHUS 

Mediehusene har fortsatt en høy og stabil dekning, hvor 78 prosent over 12 år daglig bruker innhold fra de målte titlene. Digitalandelen av bruken har fortsatt vekst, og 63 prosent bruker nå daglig digitalt innhold fra norske mediehus. Det er først og fremst utviklingen på mobil som gir vekst, og halvparten av den norske befolkningen leser eller ser daglig innhold fra mediehusene på mobil. 29 prosent bruker innhold på PC/Mac, og den daglige dekningen for nettbrett er på 14 prosent. Fortsatt leser også fire av ti papiraviser en gjennomsnittlig dag, og 44 prosent leser minst én avis på hverdager. 

VG er Norges klart største mediehus på digitale flater med i overkant av to millioner daglige brukere på tvers av mobil, PC/Mac og nettbrett, etterfulgt av NRK (ekskl. Yr.no og NRK Super), Dagbladet og TV2, som alle har over én million brukere. Papiravisene, som har uendret metode, har en samlet tilbakegang på 9,6 prosent. Aftenposten er Norges største papiravis i 2018 med nærmere 370 000 daglige lesere, etterfulgt av VG og Dagens Næringsliv. Blant topp 15 er det bare Klassekampen som går frem sammenlignet med 2017, og avisen øker i perioden med 14 000 lesere. 

MAGASIN 

Det er en samlet nedgang på 5,9 prosent for de 72 målte papirmagasinene. Det er 14 magasiner som øker i 2018, mens 58 går tilbake sammenlignet med 2017. Den samlede daglige dekningen er lik i 2018 som året før på målte titler, og 25 prosent av befolkningen over 12 år leser daglig i minst ett magasin på papir. Et magasin blir i gjennomsnitt tatt frem og lest eller tittet i 3,4 ganger. Dette tallet har vært stabilt de siste årene, men det er en svak tilbakegang fra 60 til 56 prosent i andelen som blir lest hver gang magasinet tas frem. 

PONDUS er Norges mest leste blad med nær en halv million lesere per utgave, etterfulgt av Hjemmet og Illustrert Vitenskap, alle med over 400 000 lesere per utgave. 

Annonsemarkedet 

I fjoråret fortsatte den positive utviklingen vi så i reklamemarkedet for 2017, da markedet vokste med 3,4 prosent. I 2018 økte markedet med ytterligere 2,7 prosent, men om tallene justeres for inflasjonen, er utviklingen omtrent flat i forhold til 2017. Annonseinvesteringene endte på totalt 20,4 milliarder kroner eksklusive sponsing og event. Om vi legger til sponsing og event, er veksten noe høyere, da disse kategoriene har en bedre vekst enn mediemarkedet totalt. Internett er kategorien som vokste mest i 2018, og utgjør nå over ti milliarder i omsetning gjennom året og 55 prosent av det totale reklamemarkedet (eksklusive sponsing og event). Printmediene fortsetter å tape andeler, hvor ukepressen igjen taper mest, etterfulgt av direktereklame og dagspressen. 

  

Betalingsvilje for nyheter 

MBL gjennomførte høsten 2018 undersøkelsen om "betaling for nyheter" for andre gang. Rapporten ser på utviklingen fra året før, deriblant utbredelsen av ulike typer abonnement, hvem som betaler for abonnementene og hvilke beløp som blir brukt. I tillegg viser rapporten til hvilke kanaler man benytter for å holde seg oppdatert på nyheter, hvorfor man velger å abonnere eller ikke abonnere, og tanker om fremtidige abonnement. I siste undersøkelse er det i tillegg sett nærmere på bruk av nyere nyhetskilder som stemmestyrte assistenter og aggregerte nyhetstjenester, samt stilt spørsmål om befolkningens holdninger til innsamling av personlige opplysninger fra norske medier.  

  

Perspektivrapport 

To utgaver av "Perspektivrapporten" ble delt eksklusivt med MBLs medlemmer i 2018. Perspektiv beskriver dagens mediemarked på ulike områder, følger utviklingen over tid og er ment som oppslagsverk for faste bransjedata basert på materiale MBL forvalter på vegne av mediebransjen. 

 

 

 

GDPR implementert 

  

I mai 2018 ble GDPR innført i EU. Innføringen i Norge ble utsatt til juli. MBLs medlemmer har aktivt søkt samarbeid i forhold til innføring av det nye regelverket, slik at implementering og informasjon til brukerne er ivaretatt på en best mulig måte.  

 

For å regulere forholdet mellom utgiverne og annonsørene har vi utviklet felles retningslinjer for annonsering (Datapolicy) som er distribuert til medlemmene. Policyen beskriver de ulike aktørenes rettigheter og plikter i forbindelse med programmatisk annonsering. Datapolicyen er presentert for mediebyråer og for Annonsørforeningen ANFO. Det er i tillegg avholdt oppfølgende møter med flere mediebyråer. 

 

Vi sendte i august ut et informasjonsskriv til medlemmene, der vi redegjorde for de ulike juridiske grunnlagene som kan benyttes. De fleste av MBLs medlemmer legger legitim interesse til grunn i forbindelse med innføring av GDPR. Vi har hatt møte med Datatilsynet der vi har redegjort for vårt syn. 

 

 

Annonsekontekst 

Annonsørforeningen ANFO, og deres internasjonale organisasjon WFA, har lansert et åtte punkts charter der de har fokus på annonsevindel. MBL støtter dette arbeidet og ønsker å legge til rette for at annonsørene opplever at annonsene deres vises i en trygg kontekst der dokumentasjon i størst mulig grad skjer gjennom uavhengige tredjepartssystemer.  

 

Sammen med ANFO gjennomførte vi et prosjekt der vi kartla norske annonsører som annonserte på såkalte fake news siter. Gjennom en enkel overvåking av rundt 250 ulike nettsteder fant vi annonser fra 370 norske annonsører. Vi tok bilde av alle annonsene og sendte epost til hver enkelt annonsør. Vi har fått kun positive tilbakemeldinger fra annonsørene. De har ikke vært klar over at de har annonsert på slike nettsteder og har takket for at vi har gjort dem oppmerksom på det. Vår hensikt har vært å gjøre annonsører oppmerksom på utfordringer knyttet til programmatisk annonsering uten kvalitetssikring av nettsteder som benyttes.  

 

Innovasjon og utvikling 

   

Under Smart City i Stavanger hadde MBL ansvar for en sesjon som fokuserte effekten av fake news. Gjennom foredrag fra blant annet American Press Institute fikk deltagerne innblikk i hvordan falske nyheter produseres og distribueres, og hvilken påvirkning de kan ha på viktige demokratiske prosesser. 

 

Vi var også delaktig i både NxtMedia-konferansen i Trondhiem og NMD Startup under Mediedagene i Bergen. 

 

 

Retningslinjer for influencere 

Barne- og familiedepartementet satte våren 2018 fokus på uheldig kroppspress blant barn og unge som en følge av influencer-markedsføring. MBL og ANFO engasjerte seg i dette arbeidet og bestemte seg for å utvikle retningslinjer som skal hindre kropps- og utseende-misnøye blant barn og unge. Vårt utgangspunkt var at en selvjustisordning ville være mer formålstjenlig enn lovregulering. Etter modell fra matbransjen har vi utarbeidet forslag til en selvdømmeordning der bransjen selv, dvs annonsører, nettverk og influencere, utvikler retningslinjer som skal håndheves av en bredt sammensatt nemnd. 

  • Facebook - White Circle
  • Twitter - White Circle
  • Instagram - White Circle

© 2019 Mediebedriftenes Landsforening.