Oppfølging av Mediemangfoldsutvalget 

I mars 2017 pekte Mediemangfoldsutvalget i NOU 2017: 7 Det norske mediemangfoldet på at det haster med betydelig økt mediepolitisk innsats for å bidra til at mediehusene klarer å etablere en bærekraftig digital forretningsmodell.  

 

Mange mediehus oppnådde gode resultater for 2017, og det samme vil være tilfellet for 2018. Den underliggende situasjonen for mediene er likevel uendret. De private mediehusenes annonseinntekter synker. Det er behov for kraftfulle virkemidler som er plattformnøytrale, underbygger innovasjon og bidrar til at vi sikrer et fortsatt rikt menings- og mediemangfold i Norge. Det kom ingen mediemelding i 2018, men for MBL har mye arbeid vært knyttet til saken. Det dreier seg om dokumentasjon og et stort antall møter med både embetsverk og sentrale politikere i og utenfor regjering.  

 

Noen saker fra NOUen som MBL har hatt fokus på, er blitt gjennomført. Det dreier seg om en ny innovasjons- og utviklingstilskuddsordning til nyhets- og aktualitetsmedier, som ble innført i 2018. Det ble satt av 7 mill. kr til ordningen, som er innrettet mot mindre, lokale mediehus. En slik ordning har vært en viktig sak for MBL, og vi vil arbeide videre med å få økt omfanget.  

En annen og svært viktig sak er avtalen om kommersiell allmennkringkasting. Det er viktig at det finnes en konkurrent til NRK med et allmennkringkasteroppdrag. Etter en lang prosess ble avtalen mellom staten og TV 2 om kommersiell allmennkringkasting endelig signert 26. september 2018. TV2 kan dermed fortsette sitt viktige oppdrag som allmennkringkaster.  

 

Distribusjon og postlov 

MBL, sammen med distribusjonsselskapene i Schibsted, Amedia og Polaris Media, gjennomførte et distribusjonsprosjekt for å kartlegge omfang og konsekvenser for mediehusene dersom Postens omdelingsfrekvens skulle reduseres fra fem til 2,5 dager per uke, slik Samferdselsdepartementet foreslo i en høring.  

Det var ventet at departementet i 2018 ville legge frem et slikt forslag om å endre postloven, men det ble utsatt. MBL har jobbet mye med å kartlegge konsekvenser, kostnader og potensielt inntektsbortfall for mediehusene av en slik endring og å formidle denne kunnskapen til relevante beslutningstakere. Det er ventet at saken vil bli avgjort i 2019.  

 

Medietilsynets NRK-rapport 

Medietilsynets fikk i 2017 i oppdrag av Kulturdepartementet å utarbeide en rapport om hvordan NRK bidrar til mediemangfoldet. Den ble lagt frem i april 2018. Et sentralt punkt var hvordan NRKs innhold påvirker tilbudet til private mediehus.

 

MBL var svært kritisk til rapporten:  

• Det tegnes i hovedsak et øyeblikksbilde. Det er frem til inngangen til 2018 at de private mediehusene har fått de mest betalingsvillige inn som digitale abonnenter. Denne perioden har derfor liten forklaringskraft fremover når mediehusene skal forsøke å rekruttere de mindre betalingsvillige.  

• Fordi rapporten kun fokuserer på NRKs nettilbud, og ikke vurderer dette i kombinasjon med tilbudet på TV og radio, tas ikke NRKs fulle konkurransekraft med i analysen.  

• Drøftingen av i hvilken grad NRK er et substitutt treffer dårlig.  

• Rapporten drøfter i liten grad effekt på andre aktører, det pekes kun på at konkurransepress er bra.  

• Det legges svært grove mål på om «tilbudet til publikum derigjennom svekkes».  

Generelt var Medietilsynets konklusjoner for bastante og viste i liten grad til de forbehold og nyanser som forskerne peker på.  

 

Utvidelse av det digitale mva-fritaket 

Stortinget ba i forbindelse med statsbudsjett for 2018 regjeringen utrede utvidelse av merverdiavgiftsfritaket for medier til å gjelde «all digital journalistikk». MBL har, sammen med Fagpressen, jobbet for at forslaget skulle bli fremtidsrettet og møtte forståelse for dette blant mediepolitikerne, selv om omfanget raskt ble snevret inn til å gjelde dybde- og nisjejournalistikk innenfor nyheter.  

 

Skattedirektoratet sendte likevel i desember 2018 på høring et forslag som ikke fulgte opp de mediepolitiske intensjonene om at tiltaket skal være fremtidsrettet. Forslaget låser fritak både opp mot papirutgivelse som betingelse og mot bakoverskuende begrensninger på hvilken teknologi man kan bruke for digital publisering: «dokumentfiler med tekst og stillbilde». Hovedavgrensningen som legges til grunn, at fritak gis til digitale utgaver av «trykte tidsskrift som er fritatt for merverdiavgift» savner enhver prinsipiell begrunnelse. Det er gjennomført omfattende møtevirksomhet om saken.  

Saken vil bli avgjort i 2019.  

​ 

Mediestøtte 

Regjeringen foreslo ikke kutt i produksjonstilskuddet da forslag til statsbudsjettet for 2019 ble fremlagt. Støttebeløpet ble imidlertid ikke inflasjonsjustert, slik NRK-lisensen ble, noe MBL kritiserte uten å få gjennomslag for.  

 

Skattlegging av globale aktører 

MBL, sammen med de andre nordiske medieforeningene, la i 2017 frem rapporten «Unequal taxation in a digital world - a challenge for the Nordic media industry» som blottla skjevhetene mellom nordiske og globale aktører med hensyn til skattlegging. I 2018 ble rapporten oppdatert, og en av konklusjonene er at det nok er lang vei frem før det kommer på plass overnasjonale regler i regi av EU eller OECD. Samtidig peker rapporten på at dette er den mest hensiktsmessige måten å løse utfordringen på.  

 

Åndsverklov 

Etter en årelang prosess fikk vi i 2018 en ny åndsverklov. MBL har i flere år jobbet for at loven også skal ivareta utgivers interesser gjennom en fornuftig balanse, og på den måten sikre produksjon av godt norsk innhold.  Stortinget behandlet lovforslaget våren 2018, og den nye loven trådte i kraft 1. juli. 

Formålet med revisjonen av åndsverkloven har vært å modernisere, klargjøre og forenkle loven, slik at den blir et mer effektivt og lettere anvendelig verktøy for alle dens brukere. De grunnleggende prinsippene i dagens lov videreføres i ny lov, men det er også en del som er nytt. Den nye loven vil på flere punkter styrke stillingen til de opprinnelige rettighetshaverne.  

​

​

​